EU sto for 41 % av Sør-Afrikas sitruseksport målt i verdi i 2021, og samme år utgjorde sitrus en fjerdedel av all SA innenlandsk landbrukseksport. Det nye regelverket er ødeleggende, skriver forfatterne.
I midten av juli 2022 innførte EU nye restriksjoner på import av sørafrikansk sitrus. De nye fytosanitære kravene var rettet mot å bekjempe den falske møll, en sitrusskadedyr som er hjemmehørende i Sør-Afrika og har nulltoleranse i EU.
De nye forskriftene er et stort slag for Sør-Afrikas sitrusindustri da de vil hemme eksporten i stor grad. Landet er verdens nest største eksportør av sitrus etter Spania. EU sto for 41 % av Sør-Afrikas sitruseksport målt i verdi i 2021. Lokalt utgjorde sitrus 25 % av Sør-Afrikas totale landbrukseksport i 2021, opp fra 19 % i 2011.
Etter vår mening, basert på flere tiår med engasjement i EUs regelverk og mateksport generelt, er regelverket urettferdig og straffbart.
For det første ga EU Sør-Afrika mindre enn en måned på seg til å tilpasse seg det nye regelverket. EU-tiltakene ble kunngjort 21. juni 2022, trådte i kraft 24. juni 2022 og forsendelser som ankom Europa etter 14. juli 2022 måtte oppfylle de nye kravene.
Den sørafrikanske regjeringen klarte å forhandle frem en avtale med EU om å rydde flytende sitrusbeholdere fast i EUs havner 11. august 2022 (3 uker senere). Men hele prosessen påførte produsentene ekstra kostnader. I det minste er overgangstiltak nødvendig. Dette gjøres for å gi landene tid til å omstille seg.
For det andre, for første gang siden EU erklærte falske karanteneskadegjørere i 2018, tok Sør-Afrika omfattende tiltak for å overholde fytosanitære regler. Dens integrerte skadedyrbekjempelse (systemtilnærming) har involvert betydelige investeringer i forskning og “læring ved å gjøre” for å oppnå det riktige systemet. Det er bevis på suksess.
Etter vårt syn er de nye reglene de facto ikke-tariffære handelshindringer. Ikke-tolltiltak pålegges de jure for å beskytte forbrukerne mot usunne produkter eller produkter av lav kvalitet, men fordi de viser økte handelskostnader.
Vi tror også at tilleggskrav vil avlede knappe ressurser og påføre dyrkere nye kostnader, noe som truer næringens langsiktige bærekraft.
Globale handelsstandarder
Produkt- og prosessstandarder er hovedfaktorene som former det internasjonale handelsregimet. Evnen til å oppfylle disse standardene er både en trussel (å være utestengt fra lønnsomme markeder) og en mulighet (å gi tilgang til markeder med høy margin) for produsenter.
Fytosanitære regler er spesielt viktige. Utfordringen er at det kun avgjøres av kjøperen eller landet, da produsenten har liten mulighet til å utfordre etterlevelsesbeslutninger. Et ekstra problem er at kraftige lobbyer kan presse standarder til å bli proteksjonistiske barrierer. Dette rammer både forbrukere som betaler høyere priser og produsenter som blir tvunget til å ta i bruk nye foredlingsmetoder.
Et stadig skiftende landskap av fytosanitære standarder kjennetegner den globale handelen med fersk frukt. Svaret på dette krever kontinuerlig investering i teknologisk forskning og utvikling, som kontinuerlig må forfølges og oppfylles. Den politiske karakteren til disse spørsmålene, som krever regjering-til-regjering-forhandlinger, gjør det imidlertid vanskelig å demonstrere at disse standardene er oppfylt og validert.
Siden 12. august har den nåværende tvisten kostet lokale sitrusdyrkere mer enn R200 millioner i tap. Også produsenter vil sannsynligvis motta halvparten av forventet avkastning for hver frukt som slippes ut, ettersom de fleste binger har stått i flere uker og derfor gått glipp av programmer på grunn av sene ankomster.
Med virkning fra 1. januar 2018 listet EU-direktivet falsk dekkmøll (FCM) som en EU-karanteneskadegjørere og etablerte spesifikke importkrav. Dette betydde at sørafrikanske sitruseksportører som fraktet til EU-markedet ville bli underlagt de nye betingelsene. Land utenfor EU kan bruke kaldbehandling eller annen effektiv behandling for å sikre at produktene er skadedyrfrie.
Fra 1. september 2019 ble eksportlandene pålagt å levere dokumentasjon på effektiviteten av behandlingen som ble brukt for kontinuitet i handelen før eksport.
Som svar på 2018 EUs fytosanitære forskrifter for False Codling Moth, utviklet den sørafrikanske sitrusindustrien FCM Management System som et alternativ til desinfeksjon etter høsting (kaldbehandling).
Sør-Afrika bruker integrert skadedyrbekjempelse (en systemtilnærming) – steril insektteknikk og paringsavbrudd – sammen med ytterligere kontroller for å sikre at sitrus er møllfri fra åkeren til flokken og i EU. En systemtilnærming er et risikostyringsalternativ for skadedyr som integrerer ulike tiltak, hvorav minst to fungerer uavhengig, med en kumulativ effekt.
The False Codling Age Management System ble implementert for første gang i 2018 for EUs sitruseksport, med kontinuerlig forbedring gjennom årene (s. 32). FCM-beslag har vært jevnt lavt de siste tre årene.
Det nye regelverket krever at appelsinimport må gjennomgå ytterligere obligatoriske håndteringsprosesser og forhåndskjølingstrinn i visse perioder. Dette bør gjøres under lasting før forsendelse og påfølgende import.
Noen kjøleskap har moderne teknologi for å avkjøle frukten til en viss temperatur. Men noen kjøleskap har utdatert teknologi som fortsatt ikke kan.
Neste steg
Den sørafrikanske sitrusindustrien erkjenner at standarder er kritiske. Det har investert i forskning og teknologi for å holde seg à jour med endringer i fytosanitære standarder og for å støtte de felles ferdighetene som trengs for å levere høykvalitets, sykdomsfri frukt.
Men det å sette standarder kan misbrukes. Dette betyr at de må implementeres og utformes transparent.
Simon Roberts professor i økonomi og hovedforsker, Senter for konkurranse, regulering og økonomisk utvikling, UJ, University of Johannesburg; Antonio Andreoni professor i utviklingsøkonomi, Institutt for økonomi, SOAS University of London og gjestende førsteamanuensis, SARChI Industrial Development, University of Johannesburg og Shingie Chisoro hovedetterforsker, University of Johannesburg
Denne artikkelen er publisert på nytt i Samtale under en Creative Commons-lisens. les originalartikkelen.